Ofte stilte spørsmål


Det koster 500 kroner å bli medlem i Kragerø Bolig- og Byggelag. Deretter betaler du kr. 350,- pr. år i medlemskontingent.

Juniormedlemskap koster kun 500 kroner. Det betales ingen årskontingent før det året medlemmet fyller 18 år.

BBLiD er din personlige innlogging hos boligbyggelaget. Med den kan du bruke samme innlogging på Kragerø BBL sin medlemsapp, til styreportalen dersom du sitter i styret.

Når du handler hos en av våre samarbeidspartnere som gir bonus, får du automatisk bonus når du betaler med registrert bankkort/kredittkort.

For å registrere betalingskort gå til Min side. Du kan registrere flere betalingskort.

Ja, alle våre medlemmer kan benytte seg av medlemsfordelene, uansett om man er boende eller ikke-boende medlem.

Et medlemskap i Kragerø Bolig- og Byggelag kan overføres eller byttes med ektefelle, samboer, søsken, barn, barnebarn, foreldre eller andre slektninger i rett opp- eller nedstigende linje for deg eller din ektefelle.

Hvis medlemskapet er knyttet til en borettslagsbolig du eier eller bor i, gjelder spesielle regler for å overføre medlemskapet. Kontakt Kragerø Bolig- og Byggelag.

Ønsker du å overføre eller bytte medlemskap? Da kan du fylle ut skjemaet her.

Ansiennitet betyr egentlig bare den tiden du har vært medlem i boligbyggelaget. Har du vært medlem 1 år- så har du 1 års ansiennitet, 2 års medlemskap - innebærer 2 års ansiennitet osv.

Den som har lengst ansiennitet, er også som oftest den som har den sterkeste forkjøpsretten, dvs. en rett til å tre inn i det høyeste budet på en bolig som er til salgs.

Borettslagene stiftes som selvstendig selskap. Det er ikke slik mange tror at borettslaget eies av boligbyggelaget. Tvert imot er det beboerne (andelseierne) som eier borettslaget.

Hovedformålet med borettslaget er etter borettslagsloven å gi andelseieren bruksrett til egen bolig i borettslagets eiendom. Sammen eier de alle borettslagets eiendeler, bestående av bygningene med boliger, garasjer, boder og andre fellesanlegg, samt uteområder. Boligene kan være både leiligheter, rekkehus, eneboliger og eventuelt en kombinasjon.

Når borettslaget er ferdig bygget, overdras det til kjøperne (andelseierne), som velger styre og senere bestemmer i eget borettslag.

Når du kjøper en bolig i et borettslag, er det formelt sett en andel i borettslaget du kjøper. Du blir derfor medeier i borettslaget sammen med de andre andelseierne. I dagligtalen sier vi at man har solgt eller kjøpt en borettslagsbolig.

Som andelseier har du en særskilt bruksrett til en bestemt bolig i borettslaget. Denne bruksretten kalles en borett og gir deg som andelseier enerett til å bruke en bolig i borettslaget, samt rett til å benytte fellesarealene til det de vanligvis er eller skal brukes til.

Det er andelseierne som bestemmer i borettslaget. Alle borettslag skal ha et styre, som velges av generalforsamlingen. Generalforsamlingen har den øverste myndighet i borettslaget og her har andelseierne møterett, talerett og stemmerett. Hvert år skal det gjennomføres en generalforsamling. Styret har ansvar for den daglige driften av laget og skal ivareta andelseiernes interesser.

Mye av føringen for drift av laget ligger i vedtekter og ordensregler.

Felleskostnadene dekker normalt tv/internett, renter på borettslagets fellesgjeld, kommunale avgifter/eiendomsskatt, renhold fellesarealer, oppvarming felles arealer, snørydding, bygningsforsikring, utvendig vedlikehold og forretningsfører/revisor.

I borettslag er det i prinsippet eieren som skal bo i boligen. Hovedregelen er at du må ha bodd i boligen i minst ett år i løpet av de siste to årene før du kan leie ut, og da kun for opptil tre år. Ektefelle, barn, barnebarn, foreldre osv. kan oppfylle kravet om botid for deg. Hvis du er midlertidig borte, for eksempel på grunn av sykdom, jobb eller utdannelse, eller det er dine eller din ektefelles barn/barnebarn/foreldre som skal bo i boligen, gjelder ikke krav om botid eller begrensning på tre år. Noen andre unntak gjelder også. Du må alltid søke styre om godkjenning for bruksoverlating/utleie når du overlater boligen til andre i mer enn 30 døgn i løpet av året.

I sameier kan eieren overlate bruken av sin bolig til andre. Det er likevel ikke tillatt å drive med korttidsutleie i mer enn 90 døgn i året. Sameiets vedtekter bør sjekkes da de kan ha andre regler her. Korttidsutleie er utleie av hele boligseksjonen inntil 30 døgn sammenhengende. Bruksoverlating i sameier er regulert i eierseksjonsloven § 24.

Søknadsskjema om bruksoverlating/utleie leveres styret i borettslaget. Dette skjemaet må du skrive ut og signere. Skjemaet finner du her.

Det er vanlig at det inntas et punkt i ordensreglene til borettslaget eller sameiet om regler for dyrehold. Man må da sende en søknad til styret i det aktuelle boligselskap dersom man ønsker å anskaffe seg dyr. Søknadsskjema om dyrehold finner du her.

Se for øvrig burettslagslova § 5-11 (4)  eller eierseksjonsloven § 28.

Dersom du ønsker å klage på brudd på regler i ditt borettslag/sameie, sender du en skriftlig klage til styret i borettslaget/sameiet, for eksempel på e-post. Klagen bør inneholde ditt navn, hva som har skjedd, hvem som var involvert, dato og klokkeslett for regelbruddet. Styret vil behandle klagen og vurdere hvilke tiltak som skal gjøres.

Skjer regelbruddet igjen, sender du ny klage, da styret trenger dokumentasjon på klagene for å eventuelt kunne gå videre med for eksempel salgspålegg.

Dersom du ønsker å klage på ulovlige hendelser, som for eksempel støy på nattestid, trusler m.m. er det politiet som skal kontaktes for å ta seg av situasjonen, og ikke styret. I tillegg bør du sende en skriftlig klage til styret slik at de kan vurdere om også borettslaget bør gjøre tiltak.

Ønsker du å endre på gjeldende regler/rutiner i borettslaget eller foreslå nye tiltak som styret ikke kan eller vil gjøre noe med, kan du levere forslaget til generalforsamlingen/årsmøtet. Se regler for dette i vedtektene i ditt borettslag/sameie.

Vedtektene i boligselskapet der du bor definerer hva du som eier har vedlikeholdsansvar for og hva borettslaget/sameiet skal vedlikeholde. Dette varierer fra boligselskap til boligselskap. Vedtektene må alltid sjekkes, for der kan det være andre bestemmelser enn det som anses som vanlig. Logg inn på Min side for å se vedtektene som gjelder for ditt borettslag.

Avtale giro opprettes i nettbanken, eller ved å ta kontakt med sin egen bank. Som kidnummer benyttes et av kidnummerene som står på et tidligere utsendt krav.

eFaktura opprettes i nettbanken, enten ved betaling av et krav, eller avtale kan opprettes manuelt i nettbanken, søk opp «Kragerø Bolig- og Byggelag» som tilbyder i nettbanken, og registrer deg med eFakturareferanse som står på et av kravene som er mottatt. eFakturareferansen er de ni første sifrene i kidnummeret.